Endelig? Det er lov å håpe.
Etter å ha lidd (les: irritert) meg gjennom to år med teknokratsnakk fra verktøywankers i nettskyen, er det nå på tide å dyrke de gode ideene. Jeg er lei “10 måter å drikke virtuell kaffe i sosiale medier” og gjespende likegyldig til rådgiverpjattet om superhelter og eksperter på sosiale medier. Verden er den samme. Vi som jobber med PR og reklame har fått effektive kommunikasjonsmidler. Vi har fått en rekke nye plattformer for å diskutere, kurtisere og kverulere på, men so what?
Jeg håper 2011 vil handle mer om det som betyr noe; nemlig å få budskapet fram. Ved å lage god, morsom, inspirerende og intelligent kommunikasjon. Jeg håper 2011 vil handle mindre om verktøy og mer om innhold. Det må det gjøre. Nå som til og med grandonkel Roar er på Facebook, skal det mer til enn en sosial verktøykasse for å bli synlig og hørt.
De som har jobbet med PR-kampanjer de siste årene kan ikke unngå å erkjenne at tradisjonelle medier fortsatt er svært viktige for å distribuere budskap effektivt. Kanalvalg er derfor fortsatt viktig, men du kommer ingen vei uten innhold, og innholdet må komme først, deretter verktøy og kanaler.
Kom med ideene, og bruk verktøyet som passer. Om det så er en soap box eller en flokk brevduer. Det viktigste er uansett at ideene er bra nok
Brevduer
2 kommentarer
Kommentar-feed for denne artikkelen
06.01.11 kl. 9:48 am
Carl Fredrik
Hei Sindre. Liker brevdue-analogien din. Det er alltid vanskelig å vite om budskapet kommer frem – i gamle dager kunne det være en hønsehauk som stoppet budskapet. I dag er det støy og andre forstyrrende elementer som stopper kommunikasjonen før den kommer frem.
Hadde vært interessant å sett hvor mange brevduer som må til for å formidle de budskapene nordmenn mottar hver dag… Det sies at hver nordmann mottar 5000 budskap hver dag – og vi er er 4,8 mill nordmenn. Det blir 240 milliarder brevduer (og spammail vil få en ny betydning…)
06.01.11 kl. 10:44 pm
sindreholmesindre
Takk Carl Fredrik! Brevduer er egentlig ubrukelige som massedistributører av budskap. De flyr en vei og det er hjem til seg selv. Som du påpeker er hønsehauker og rovfugl en utfordring, i tillegg kan dårlig vær forsinke distribusjonen. Derfor har analogien, som du så riktig påpeker, sine åpenbare begrensninger når vi snakker om massedistribusjon.
Det jeg er lit lei av, er verktøysfetisjisme. Jeg mener at det nytter lite å snakke varmt om sosiale medier hvis man ikke har noe å si. Over halve Norge er på Facebook, og et overveldende antall små, mellomstore og store bedrifter er tilstede. De fleste har ingenting å melde, og derfor forsvinner de i mengden. Da er det like godt (eller langt bedre, ihvertfall mer oppsiktsvekkende) å stå på en kasse på torget med ropert.
Vi jobber mye med kampanjer, og da er sosiale medier en selvsagt distribusjonskanal. Men det er ingen opplagt suksessfaktor. Derfor er det kanskje like effektivt, eller mer effektivt å gjøre noe helt annet for å bli hørt. Hvis du da ikke har et så bra innhold at målgruppene bare må ta budskapet til seg. Da er sosiale medier genialt på grunn av sin virale egenskap.