You are currently browsing the tag archive for the ‘Economist’ tag.
Nysgjerrighet i nettavisenes tidsalder, blir altfor ofte sauset sammen med sladder og kikkermentalitet. Heldigvis finnes det unntak. The Economist er en suksess på papir og nett fordi de tror at kunnskap og innsikt er drivere av nysgjerrigheten.
Det norske nyhetsåret kan (litt urettferdig) oppsummeres slik: vi har fått tre kliss like nettaviser (Db.no, VG Nett og ap.no), øyeblikksdekningen får stadig mer plass på nett, og melkingen av enkeltsaker (Kongo-affæren) blir stadig heftigere. I tillegg er formatering og profil kommet seilende inn i dagligtalen, nesten utelukkende på grunn av Dagbladets mange forsøk på å fornye seg. Samtidig som lederne i større og mellomstore mediehus klør seg i hodet foran Excel-arkene, blir redaksjonelle medarbeidere overøst med sluttpakketilbud, mens antallet eventplannere og markedssluggere tilsynelatende holder seg stabilt. Men som påtroppende Afttenposten-redaktør Hilde Haugsgjerd sa nylig: ”vi kan ikke fortsette å kutte og vente at kvaliteten ikke skal tape seg”.
En av de få papirpublikasjonen som fortsatt holder trykkpressene noenlunde varme er The Economist. Nyhetsmagasinet med over 1000 ansatte i 117 land dekker alt som (tilsynelatende) er verdt å dekke i vår mangfoldige verden. Og de gjør det med overskudd. Driftsoverskuddet økte i fjor med 26 prosent sammenlignet med 2007 og veksten har vært sunn også de foregående årene. The Economist er en økonomisk suksess på papir, og en av årsakene til det er kvalitet og satsing på journalistisk og faglig spisskompetanse. Avtroppende styreleder Robert Wilson sier i årsrapporten til Economist Group:
“There is no doubt in my mind that we can attract and retain many more talented people than would normally be possible for a company of this size”.
Talent er med andre ord en nøkkelfaktor for The Economist (når hørte jeg sist en norsk redaktør snakke om å trekke til seg talent?)
Når The Economist velger å skrive om hvordan det amerikanske luftvåpenet bruker iPods til å kjøre translasjons-software i Irak og gir oss innsikt i trøblete kashmirull-produksjon i Mongolia, så gjør ikke The Economist dettte med overbevisning om at klikk-raten vil fyke i taket (ja, de er også knallgode på nett), eller at en tosiders sak om bolivianske innenrikspolitiske dilemmaer er en åpenbar page turner. De skriver om det fordi disse sakene er deler av et større bilde som vi lesere bør ha med oss for å forstå mer. The Economist vet at det er behov for kunnskap og innsikt i en globalisert verden, og at nysgjerrighet bunner i kunnskapstørst og et ønske om å forstå sammenhenger. Og skal man forstå sammenhenger så må man ha kunnskap, man må begynne å nøste i det lokale, og man må være der det skjer.
