You are currently browsing the tag archive for the ‘Facebook’ tag.
De sosiale mediene er i ferd med å revolusjonere PR-faget. Det er på tide å oppgradere til PR 2.0.
17. mars i år ble Seattles nest største papiravis Seattle Post-Intelligenzer lagt ned, 186 år etter at den første utgaven var på gaten. Mens dette leses, strever byens største papiravis The Seattle Times med å overleve. Om kort tid kan Seattle, en by på størrelse med Oslo, stå uten en ordinær papiravis. Det er utenkelig. Eller, det var utenkelig for et snaut år siden. Nå vet ”alle” at papiravisen er truet, og nå kan vi så smått se hvilken betydning dette får for journalistikken og for kommunikasjonen mellom mennesker.
Denne utviklingen innebærer nye tider for journalistene, men den markerer også en ny tid for PR-rådgiverne. Utformingen og distribusjonen av informasjon er i endring. Den største og mest merkbare endringen er den eksplosive fremveksten av diskusjonsfora og nye kommunikasjonsplattformer som YouTube, Facebook, Biip, Nettby og Twitter. De sosiale mediene, kjernen i det såkalte ”web 2.0”, er i voldsom vekst og skaper en ny kommunikasjonsdynamikk som verden aldri har sett maken til.
”We are the people formerly known as the audience”, skriver medieforskeren Jay Rosen på bloggen PressThink. I essayet argumenterer han for at medienes makt nå forskyves som følge av de nye sosiale plattformene. Folket er ikke lenger et publikum i tradisjonell forstand. De er selv med på å forme budskapet, og de er i aller høyeste grad med på å påvirke prosesser og hvordan ting oppfattes i offentligheten gjennom blogging og deltagelse i diskusjoner på nettet.
”In the time of Social Media conversation is king (…)”, skriver PR-eksperten Brian Solis i sin nyeste bok Putting the Public Back in Public Relations. Internett har gitt makt til en ny gruppe aktører som like gjerne kan være deg og meg som Stoltenberg og Statoil. Stikkord er demokratiseringen av det offentlige rom og dialog. Så lenge du har kunnskap og velfunderte meninger, har du mulighet til å påvirke.
Her er et eksempel: I februar oppdaget bloggeren Craig Seymour at bokhandelen Amazon.com hadde fjernet informasjon om salgstallene til en rekke bøker med homofilt innhold. Bøkene dukket ikke opp på bestselgerlistene, og i noen tilfeller var de heller ikke søkbare i nettbutikken. Dette ble plukket opp av andre bloggere og saken ble linket til på mikrobloggtjenesten Twitter. Ikke lenge etter oppfordret flere tusen bloggere til en boikott av Amazon.com. Et knapt døgn seinere var Amazon.com på banen med en pressemelding hvor de omtalte hendelsen som ”flau” og ”pinlig”. Saken ble publisert i LA Times, Dagbladet.no og i en rekke andre nett- og papiraviser.
Saken viser at det kan utspilles en effektiv forbrukermakt og en virkningsfull politisk mobilisering på de sosiale medieplattformene. Spredningen av budskap er eksplosiv, og kriser kan eskalere raskt. Et selskap som ikke overvåker og selv og er til stede på de sosiale plattformene kan på kort tid miste kontroll over eget omdømme.
I dag er to millioner nordmenn aktive på vennenettverket Facebook og rundt 20 000 nordmenn er deltagere på mikrobloggtjenesten Twitter. På verdensbasis samtaler rundt to millioner mennesker hver dag på Twitter, og mange av bloggerne er opinionsdannere innenfor journalistikk, markedsføring, PR og teknologi. Sosiale medier er blitt mainstream. De innebærer en ny måte å kommunisere på. Med de sosiale mediene skapes en ny pseudo-personlig kommunikasjonsform som befinner seg et sted mellom det private og det offentlige – noe ala det Joshua Meyrowitz i boken No Sense of Place omtaler som middle region. For å lykkes i de sosiale mediene kreves et engasjement som strekker seg lenger, en lyttende holdning og et oppriktig ønske om å delta i diskusjonen.
Brian Solis argumenterer for at PR-rådgiverne må tenke nytt for å overleve og for å fortsette å være relevante. De må oppgradere til PR 2.0. Mulighetene har aldri vært større til å kunne kommunisere enda mer effektivt med kunder, samarbeidspartnere, myndigheter og egne ansatte. Sistnevnte er nettbutikken Zappos et godt eksempel på. De har en svært åpen kommunikasjon og publiserer det man tradisjonelt vil kalle bedriftsintern informasjon på en offentlig tilgjengelig blogg. De har forstått følgende: I den nye offentligheten og i den nye mediehverdagen er en transparent kommunikasjon relevant og viktig. For åpenhet skaper tillit.
”The press unifies and invigorates conversations. Every morning the papers give their public the conversation of the day” skrev sosiologen Gabriel Tarde i 1901 . Mange PR-rådgivere lever etter den samme oppfatningen fremdeles, og til dem er det bare en ting å si: våkn opp!
Ny teknologi har skapt endringer for PR. Det betyr ikke at PR er blitt et IT-fag. Det handler fortsatt om relasjoner og om troverdig kommunikasjon mellom mennesker. Det sosiologiske og sosialantropologiske fundamentet forblir det samme, men verktøyene og virkemidlene er i endring og må tas i bruk. Nå.
Nye sosiale kommunikasjonsplattformer som Twitter og Facebook har et stort potensial til å mobilisere velgerne. De kan også bidra til å bygge ned politikerforakt.
Norge er i verdenstoppen når det gjelder bruk av internett. Over 2 millioner nordmenn er aktive på nettsamfunnet Facebook, og sosiale medier er en integrert del av svært mange nordmenns hverdag.
Tall fra Norsk Mediebarometer 2008 viser at 85 prosent av befolkningen er på nett. I løpet av en gjennomsnittsuke er 80 prosent av jenter i alderen 16-24 år deltagere i sosiale medier, mot 69 prosent av guttene i samme alder. Likevel er dette en arena som inntil nå har vært lite brukt av norske politikere.
Et kjennetegn ved de sosiale mediene er at de på en beviselig effektiv måte kan brukes til å mobilisere støtte til saker og betydelig motstand mot beslutninger. Det siste halvåret har selskaper som Coca Cola, Warner music og Amazon.com alle blitt utsatt for sterke forbrukerkampanjer mobilisert via Facebook og Twitter, og som har tvunget de tre selskapene til å endre praksis.
Sjefen for Amazon.com Jeff Bezos har selv sagt: ”Hvis du gjør kunder misfornøyde i den fysiske verdenen, forteller kanskje hver av dem det til seks venner. Hvis du har misfornøyde kunder på nett, kan hver av dem fortelle det til 6000 venner”.
De sosiale mediene er med andre ord svært effektive verktøy for spredning av budskap. Det gjør at kriser kan oppstå raskt, men det gir også muligheter. Bruken av internett og sosiale medier som markedsføringsverktøy har et enormt potensial og vil i fremtiden bli stadig viktigere.
Et annet interessant aspekt ved disse mediene er at de i stor grad er transparente, det vil si at svært mye informasjon som publiseres her er tilgjengelig for allmennheten. Og siden disse nettsamfunnene har blitt så store, så har de også blitt interessante for media.
Det sistnevnte har FrP-politiker Anita Vik fått erfare da hun på en Facebook-gruppe postet et innlegg som forskutterte et vedtak i bystyret i Fredrikstad kommune. I gruppen ”Nei til salg av Arisholmen!” skrev hun et innlegg hvor hun ga uttrykk for at Arisholmen ikke kom til å bli solgt, selv om beslutningen ikke var fattet. Vik forsvarte seg i etterkant med at innlegget var en privat melding til en venn.
Men hvordan kan man være privat når 2 millioner nordmenn ser på?
”FrP har ikke forstått internett-koden” skrev teknologijournalist Bente Kalsnes i Morgenbladet før helgen. Hun viser til at svært få FrP-ere blogger og deltar aktivt på sosiale medieplattformer. Statistikk fra Twitter, som nå har over 40 millioner brukere på verdensbasis, viser også at FrP er langt mer fraværende enn de andre partiene på Stortinget.
De sosiale mediene vil neppe spille noen førstefiolin i orkestreringen av valgkampmaskineriet til noen partier ved dette valget. Men partiene burde i det minste lære opp sitt partiapparat i hvordan man ikke skal bruke disse kanalene, eller hva som er fornuftig kutyme når man beveger seg ut i internett.
I virkeligheten kan de sosiale mediene brukes til å nyansere politiske skillelinjer, forklare hvordan politikk utformes og vise at norske politikere kan annet enn å produsere spissformulerte one-liners.
De sosiale mediene kan bygge ned politikerforakt, og det burde være et mål for ethvert parti som ønsker regjeringsmakt til høsten.
