You are currently browsing the tag archive for the ‘merkevarebygging’ tag.
Over 100 av landets kommuner har egne slagord . Resten arrangerer festivaler. Det føles ihvertfall sånn noen ganger. I Vanylven kommune i Møre og Romsdal har de gjort noe litt annerledes. Det har bestemt seg for å tilbe solsikken, og gjort den til symbol på trivsel og vekst. Vanylven er selveste solsikkekommunen i Norge med landets største solsikke. Den står i bygdesenteret Fiskå. “Solsikkedagane er eit arrangement, som takka den fantastiske jobben frå alle dei frivillege, er med på å sette Vanylven på kartet! (sic)“, står det på nettsidene til Solsikkedagane. Det handler altså ikke bare om kjærlighet til botanikk, men om å bli lagt merke til, å bli sett.
Riktig så hyggelig er det. Men noe som er mindre hyggelig; norske bygdekommuner har et problem. De mister innbyggere. Tilflyttingen til byene øker for hvert år (kanskje det er derfor stadig flere bygder ønsker bystatus? Per 2010 har Norge 96 byer, 50 av dem fikk bystatus etter 1996) og det regnestykket går opp ved at bygda tappes for unge mennesker. I Vanylven sitt tilfelle har de mistet omlag 500 innbyggere de siste 10 årene. Det er mye for en kommune som har snaut 3000 innbyggere.
Samtidig med denne utviklingen ser vi at merkevarebygging (skape kjennskap og posisjon) og omdømmeutvikling (skape positive oppfatninger) har kommet inn i kommunestyresalene over hele landet. Norske kommuner vil skille seg ut. De vil være spesielle. Det er bra at norske kommuner ønsker å bli attraktive, men hvorfor er det så viktig å bli “satt på kartet” (Vanylven er der allerede, på Google maps)? Jeg tviler på at Oslo-folk og andre østlendinger noen gang vil valfarte til Vanylven for å se på solsikker. Jeg tviler i grunnen på at merkevarebyggingen er viktig for å posisjonere små norske bygdekommuner i et nasjonalt perspektiv, i hodene til folk flest. Istedet tror jeg at merkevarebygging er viktig for å bygge identitet og felles tangeringspunkter for de som allerede bor der eller har et forhold til stedet. Det er viktig for å skape tilhørighet og stolhet i kommunene, blant dem som bor der, eller blant dem som har flyttet ut og kan vurdere å komme tilbake. Kongsvinger har for eksempel satset spesifikt på sistnevnte gruppe, og kommunikasjonen er tydelig.
Kommunene i bygde-Norge bør satse på tiltak som kan gjøre ungdom og andre innbyggere stolte av hjemkommunen sin. Et omdømme har mange komponenter og bygges ikke på egenproduserte fyndord. Det bygges på bakgrunn av reelle tiltak og kommunikasjonen av disse tiltakene.
Merkevarebygging handler om differensiering og identifikasjon. Identifisering er knyttet til det å bygge oppmerksomhet til et merke, mens differensiering er knyttet til å bygge assosiasjoner til det samme merket. Jeg er ikke i tvil om at rockfestivaler og feiring av solsikker kan bidra til positivt til begge deler.
Merkevarebygging på bygda bør først og fremst bygge på et ønske om være en vital bygdekommune for de som allerede bor der, ikke bli satt på kartet. Å skape gode opplevelser er en god start.
Det er lenge siden Evel Knievel havnet i Guinness rekordbok for å ha knekket 35 bein. Nå er det nok å ringe noen konsulenter
En gang på 80-tallet gjennomførte min fetter og kompisene hans et stunt. De skulle klemme inn 17 personer i en telefonkiosk og komme i Guinness rekordbok. Rekordforsøket ble gjennomført, og såvidt jeg husker lyktes de med å få sytten ungdommer inn i den røde stålboksen – fra gulv til tak. Men noen Guinness-rekord ble det aldri. En av kriteriene som Guinness setter er at forsøket må være overførbart og sammenlignbart. Siden en norsk telefonkiosk nettopp er norsk, kunne ikke rekorden godkjennes.
Hvert år behandler Guinness Book of Records 50 000 søknader om å få registrert en rekord, og det å få godkjent et forsøk gir potensielt store PR-muligheter i form av mye presse.
Rett før jul ifjor lagde IKEA verdens største pepperkakemann på Furuset i Oslo. Kakemannen veide 651 kilo. Tilstede under rekordforsøket var også verdens høyeste mann, som kledelig nok jafset i seg den første biten. “Rekordhøy avduket rekordstor” het det i overskriftene, og saken om den overdimensjonerte julebaksten gikk verden rundt.
Nå på lørdag kom det ferskeste rekordforsøket på norsk jord. Visit Denmark inntok Rådhusplassen i Oslo og bygget verdens høyeste Lego-tårn. Et-50-tall nettsteder publiserte saker om begivenheten, som også fikk en del oppmerksomhet i danske medier.
Med Guinness rekordbok på laget er du sikret suksess, og selskapet bak boken, Jim Patterson Group, har forlengst sett potensialet rent kommersielt.
Det har gått så langt at Guinness har opprettet sitt eget Adjudication team som hjelper bedrifter og andre å finne det rekordforsøket som egner seg best for nettopp dem. Og dersom en ønsker å få godkjent rekorden umiddelbart når rekordforsøket gjennomføres, hvilket er en forutsetning for å få mest igjen for innsatsen PR-messig, må det være en Guinness-dommer tilstede. Det koster rundt 60 000 kroner; i tillegg kommer utgifter til behandling av søknad, diplom, til promotering på Guinness sine nettsider, trykking av offisielle rekord-t-skjorter og en rekke andre effekter.
Rekordboken er verdens mest solgte bok med copyright, og forlaget har solgt mer enn 100 millioner eksemplarer siden den årlige utgaven begynte å komme ut i 1955. I dag kommer boken ut i 100 land. Boken står svært sterkt i Vesten. I engelskspråklige land svarer 99,8 prosent av de spurte at de kjenner merkevaren. Det er svært høyt.
Det er ikke uten grunn at Guinness har blitt en suksess. Det sies jo at alle elsker en vinner, enten det dreier seg om verdens høyeste flosshatt eller en rekord på 100 meter sprint. Derfor kan det å sette en rekord være et effektivt merkevarebyggingstiltak.
Men skal man lykkes i å bruke et rekordforsøk til å bygge merkevare, bør stuntet ha relevans til det stedet eller merkevaren ønsker å kommunisere. Lego-stuntet på Rådhusplassen er et godt eksempel på riktig merkevarebygging. Men det finnes en rekke grelle eksempler også.
Fredrikstad handelsstandsforenings forsøk på å lage verdens lengste jenka-tog en gang på slutten av 80-tallet, kom aldri i Guinness rekordbok. Ei heller i lærebøker om merkevarebygging.
Visit Denmark bygde verdens høyeste tårn av Lego på Rådhusplassen i Oslo
